Artikler, bibliografi og lenker

Vis denne siden på fransk
Artikler Bibliografi Lenker

  « Til deg skal det ikke nå»

 

«Stormen» og grisene

I tyske fangeleire var det ingenting som het underholdning, eller adspredelse. Ville fangene ha moro, måtte de lage den selv. Hvordan kunne de det, de fikk jo ikke en gang snakke sammen? Og likevel, uten et minimum av smil og godt humør kan et menneske ikke leve. For fangene ble det helst en form for galgenhumor.

Men en dag fikk de gratis og uventet underholdning like utenfor cellevinduene.

Det hadde seg slik. «Stormen» alte opp griser for slakt og en dag skulle dyrene sendes med lastebil til slakteriet. Men for et leven det ble. Griser er ikke de mest samarbeidsvillige, de hadde slett ikke til hensikt å adlyde tysk kommando. Enten stod de pal, det hjalp hverken å skubbe eller dra. Eller de tok ut i fullt firsprang, grisen foran og «Stormen» etter. Uniformsluen føk av, og hår og frakkeskjøter flagret. Tyskerne skrek og grisene hylte. Det ble et sirkus uten like, til stor fornøyelse for tilskuerne innenfor cellevinduene. Til slutt lyktes det å få stakkarene i bilen og avgårde fòr de. Om de kom tilbake som svinestek og sylteflesk, det fikk Lenkegjengen aldri vite. De fikk ikke smake godsakene, for noen dager senere kom det ordre om avreise fra leiren.

a

«Zusammenpacken, aber schnell». Pakk sammen, fort. I full fart ble de få eiendelene pakket i kofferten. Uglene og hjertene hadde Alfred lyst til å ha med seg, men han våget det ikke. I stedet stappet han dem godt inn i «skapet» og presset panelingsbordet omhyggelig på plass.

Heller ikke denne gangen visste fangene hvor de skulle hen. Noen «vemodsfylt» avskjed ble det ikke. Likevel, bortsett fra «Stormen», var ikke Ulven som leir «den store stygge Ulven». De hadde tross alt både Düsseldorfmorderen og tyske Alfred.

Lufteturene og dobesøkene gav enecellefangene en ørliten følelse av frihet. Fra cellevinduene kunne de følge med i litt av det som foregikk ute. Årstiden som skiftet fra sommer til høst med gulnende blad og rimfrost på marken, naturen som gjorde seg klar til å ta imot vinteren.

a

Bestemmelsesstedet denne gangen var en liten leir som het Espeland. Det ble full fart inn på enecelle igjen. Her var det luker i dørene, med netting for, helt nede ved gulvet. Når fangene la seg på kne, kunne de kikke over til hverandre. Det var bra for ingen vennlige vakter åpnet luker i denne leiren.

Oppholdet på Espeland ble kort. Neste gang gikk ferden mot øst. De kunne si farvel til Vestlandet.

Forrige kapittel

Neste kapittel